Den kostplanen vi har satt sammen til deg er tilpasset den informasjonen du har gitt innledningsvis. Kostplanen er «Fleksi» og inneholde mer enn 150 forskjellig oppskrifter. Blant disse oppskriftene kan du velge de rettene du selv har mest lyst på, men du må følge oppskriftene slik de er satt opp og den informasjon du finner sammen med kostplanen.

Kostplanen er basert på 3 hovedmåltider (frokost/lunch/middag) og 2 mellommåltider. Men det er opp til deg å utelate et eller flere av måltidene. Ønsker du å praktisere «faste» 16/8 eller 23/1, er det et valg du står fritt til å gjøre.

Kostplanen vi anbefaler er inflammasjonsdempende, og reduserer samtidig kroppens stressnivå.

Kostplanen vil aktivt bidra til å senke kroppens avhengighet til sukker/raske karbohydrater.

Kostplanen er familievennlig. De som skal ned i vekt følger mengdeangivelsen i kostplanen, normalvektige og barn spiser den mengden de selv har lyst på.

Kostplanen er en del av E-boken «Spis deg slank og fri for livsstilsykdommer. Kostplanen utgjør en separat del i boken. Vi gir deg denne boken i tillegg til kostplanen slik at du kan tilegne deg unik kunnskap om ernæring, overvekt og helse. Dette er kunnskap du ikke finner samlet noe annet sted.

Du må kanskje gjøre noen tilpasninger. Noen kan – pga allergier eller intoleranser, måtte utelate visse næringsmidler som inngår i noen av oppskriftene. Det finnes et utall av matintoleranser, matallergier og kryssallergier, og det er ikke mulig å lage kostplaner som er tilpasset alle disse kombinasjonene. Men en kostplan som er «Fleksi» gir deg stor frihet til å velge dine favoritter, og du har mer enn nok retter å velge imellom selv om noen utelates.

Etter at du har mottatt kostplanen tilbyr vi gratis oppfølging på mail den første tiden. Om det er noe du lurer på etter å ha startet på kostplanen, og etter at du har lest innledningen til kostplanen, så sender du en e-post til post@spisdegslankogfrisk.no og du vil få svar i løpet av 1 - 2 dager. All informasjon behandles strengt konfidensielt
Våre kostplaner (inkludert boken «Spis deg slank og fri for livsstilsykdommer, samt gratis oppfølging på e-post ved behov), koster kr 430,- (engangsbeløp).

Når du har bestilt og betalt kostplanen, vil den umiddelbart bli - samt øvrig informasjon, lastet ned til din PC, telefon eller nettbrett. Der ligger legger det seg på det området som heter «nedlastinger», eller «downloads», og kan hentes fram så ofte du vil. Noen ganger åpner den seg i nettleseren din, da laster du den ned derfra.

Jeg vil vite litt mer om årsaken til overvekt

Dette bør du vite om overvekt

Det er viktig at du er motivert for å gjennomføre de riktige tiltakene.
Å gå ned i vekt er vesentlig enklere enn hva de fleste tror. Overvekt er kun et resultat av ugunstige valg som kroppen ikke er tilpasset. For alle som ønsker å gå ned i vekt er det viktig å forstå hvorfor de har gått opp i vekt. Når de forstår hvorfor de har gått opp i vekt, så gir det seg selv hva de må gjøre for å gå ned i vekt. Og forklaringen er som regel en helt annen enn hva de fleste tror – også fastlegen din.

Viktig! Det finnes visse diagnoser og visse medisiner som kan vanskeliggjøre en rask vektnedgang. Det må da påregnes litt lengre tid. I visse helt spesielle tilfeller kan en vektreduksjon ikke være mulig.

Kommer overvekt av at vi spiser for mye?
De fleste leger som gir råd til overvektige ber den overvektige om å redusere inntaket av kalorier, og samtidig begynne å trene.
Begge deler er feil!
Overvektige spiser normalt ikke mer enn andre, og de trener fra de står opp til de legger seg. Verken legen eller den overvektige selv tenker på at det er tilfelle.
Men når du har lest de neste avsnittene så forstår du utmerket godt at denne oppfatningen er et sidespor, men la oss i det minste håpe at den er godt ment!
Vi skal forklare nedenfor hvorfor det er slik.

De fleste har fokus på kalorier
De fleste har fokus på kalorier, noe som til en viss grad er nødvendig om du skal raskt ned i vekt og inntil du har nådd ditt vektmål. Men en kalori er ikke en kalori. Det viktige er hvor kaloriene kommer ifra! Du kan gå ned i vekt ved å spise 2 000 kalorier daglig, og du kan gå opp i vekt ved å spise 1600 kalorier daglig. Alt avhenger av hvilke næringsmidler kaloriene kommer ifra, og hvordan din kropp er tilpasset disse næringsmidlene.

Tradisjonell slanking bringer deg inn i en evig karusell som preges av jojo - slanking
Alle går ned i vekt om de reduserer inntaket av kalorier tilstrekkelig. Alle forstår at det må være tilfelle. Men en vektreduksjon basert kun på kalorikutt fører aldri til en varig løsning. Allikevel er et kosthold basert på svært lite kalorier den dominerende tenkemåten hos de fleste som ønsker å gå ned i vekt.
Hvorfor er denne tenkemåten uten varig virkning?

Når du følger et strengt kaloriregime, vil du på et eller annet tidspunkt på nytt måtte øke kaloriinntaket, om ikke vil du dø av underernæring. Og når du øker kaloriinntaket går du på nytt opp i vekt.

Hva er årsaken?

En vektreduksjon der virkemiddelet er basert på et sterkt redusert kaloriinntak, gir deg ingen kunnskap om årsaken til at du ble overvektig. Fokus er kun kalorier.
Og når du avbryter ditt slankeprosjekt og går tilbake til å spise det samme som tidligere, så vil resultatet også bli det samme som tidligere.
Slanking er mest sannsynlig det eneste området der vi mennesker ikke forstår at å gjenta det samme på nytt, vil føre til at historien også gjentar seg på nytt – vi går opp i vekt!
Ovenfor leste du at overvekt kun er et resultat av ugunstige valg kroppen din ikke er tilpasset. Og disse ugunstige valgene dreier seg nesten utelukkende om hva du spiser, ikke hvor mye du spiser. Men selv når du gjør ugunstige valg går du ned i vekt bare du spiser lite nok, men du går på nytt opp når du øker inntaket av den samme maten, som tidligere (kanskje gang på gang) har vist at den resulterer i ny vektøkning.

Suksess forutsetter at du vet hvilke matvarer du må utelate
Det viktigste suksesskriteriet når du skal ned i vekt, er å forstå hvilke næringsmidler du må utelate. Mao du må utelate de matvarene som i din kropp skaper økt fettlagring og redusert fettforbrenning.

Det betyr normalt at du må utelate noen matvarer som hos normalvektige personer ikke bidrar til overvekt. Men du kan ikke endre dine gener, så løsningen er at du må tilpasse ditt kosthold til den du er, og så får andre være den de er.

Følger du våre råd oppdager de fleste det de ikke trodde var mulig – de går raskt ned i vekt.

Det finnes ikke ett sunt kosthold

Du må ikke la deg lure av alle gode råd om hva som er et sunt kosthold. Det finnes ikke ett sunt kosthold som er tilpasset alle, men det finnes alltid et sunt kosthold som er tilpasset deg og dine likesinnede.

Fysisk aktivitet har ingen effekt om hensikten er å gå ned i vekt.
Mange overvektige tenker som de fleste leger og ernæringsfysiologer, fysisk aktivitet vil bidra til vektreduksjon. Men selv om fysisk aktivitet er bra for helsa, så har fysisk aktivitet svært liten betydning om hensikten er å gå ned i vekt.

Når du er overvektig og skal ned i vekt så står kostholdet for 90 % og fysisk aktivitet i beste fall for 10 %. At overvektige kan trene seg ned i vekt er en myte som får leve videre da den virker logisk for alle som ikke har tilstrekkelig kunnskap om kroppens metabolisme.
Tenk følgende; Om du har en overvekt på 20 kg, så betyr det at du bedriver vekttrening fra du våkner til du legger deg. Du bærer ganske enkelt 20 kg ekstra hele dagen. Og mange har betydelig mer overvekt enn 20 kilo – både 40 og 60 kg er vanlig.

Ditt problem er ikke at du ikke trener, du trener hele tiden, ditt problem er at det hjelper ikke – du går allikevel ikke ned i vekt. Alle overvektige er levende bevis på at trening ikke bidrar til vektnedgang!

Er du overvektig og i tillegg starter med ytterligere fysisk trening, så risikerer du også å overbelaste sener, muskler og ledd.

Et lavkarbokosthold basert på mye fett er et blindspor og en misforståelse
Mange sverger til et lavkarbokosthold med mye fett. Men det er en stor misforståelse at et lavkarbokosthold skal inneholde mye fett. Allikevel mener de fleste at det er riktig, men ingen har gått varig ned på et slik kosthold.

Et lavkarbokosthold med mye fett er ikke helsefremmende, og vil aldri gi mer vektnedgang enn noen få kilo (hos svært overvektige kan det dog dreie seg om noe mer). Denne vektnedgangen skyldes ikke at kroppen kvitter seg med fett, men skyldes at kroppen drenerer ut overskuddsvæske når inntaket av karbohydrater reduseres. Karbohydrater binder vann i kroppen. Deretter stopper vektnedgangen, og etter kort tid begynner den på nytt å stige.
Hvorfor?
Det skyldes at et høyt inntak av fett medfører et altfor høyt kaloriinntak. Og den nye vektøkningen består derfor av fett og ikke vann.
Resultatet av et lavkarbokosthold bestående av mye fett, blir at du går raskt ned i vekt, noe som skyldes at væskenivået i kroppen reduseres. Deretter går du på nytt opp, og gjerne litt mer enn til utgangspunktet. Og den nye vektoppgangen består ikke av vann, men av fett. Du har mao erstattet vann med fett!!

Det var kanskje ikke det du hadde tenkt deg?

Fedmeoperasjoner (alle typer) er også et blindspor og en misforståelse
Våre kostråd, og kostplaner gir like stor vektreduksjon som det de fleste kan oppnå gjennom en fedmeoperasjon. Det er ikke uvanlig at personer med betydelig overvekt halverer vekten på 12 måneder gjennom å følge en av våre tilpassede kostplaner. Og fordi du ved å følge våre kostplaner har lært hva du kan- og ikke kan spise, så vil resultatet du oppnår bli varig.

En fedmeoperasjon gir sjelden et varig resultat og den påfører fordøyelsessystemet skader som varer livet ut. Derfor må alle fedmeopererte ta tilskudd resten av livet. I tillegg går de fleste på nytt opp i vekt etter en rask vektreduksjon. Den magen som under operasjonen ble redusert til et minimum, består av hud. Og alle overvektige vet alt om at hud kan utvide seg. Derfor vil magen etter noe få år være tilbake til gammel størrelse, men den vil allikevel ikke fungere optimalt.

Det er i dag mange hundre tidligere fedmeopererte som følger våre kostplaner, og som på nytt lykkes i å gå ned i vekt – og denne gangen varig! Men skadene kroppen er påført er uopprettelige.

Din hormonbalanse avgjør om du blir overvektig
Mens nesten alle har fokus på kalorier og fysisk aktivitet, så heter «elefanten i rommet» insulin, og «ulven i fåreklær» heter raske karbohydrater.

Dagens «normalkosthold» bidrar til at de som er disponerte for overvekt (statistikken viser at det nærmer seg 70 % av befolkningen) har for høy produksjon av hormonet insulin, et resultat av et for høyt inntak av raske karbohydrater.

Fastlegen måler aldri insulinet, men kun blodsukkeret. Insulinet begynner å stige mange år før blodsukkeret, men da det ikke måles så får ikke overvektige et tidlig varsel om hva som er på gang. Når blodsukkeret etter hvert begynner å stige, og vekta etter hvert begynner å øke, så skyldes det at kroppen - etter mange års overproduksjon av insulin, har sluttet å reagere effektivt på insulin. Det heter at kroppen har blitt insulinresistent. Kroppen har da som regel fått en «skade» som i de fleste tilfeller er uopprettelig.

Får å få kontroll over insulinproduksjonen må denne «skaden» kompenseres med å utelukke alle raske karbohydrater fra kostholdet. Det normaliserer insulinmengden da det er raske karbohydrater som krever mye insulin for å bli omsatt i kroppen. Fettforbrenningen vil øke, samtidig som unormal fettlagringen hindres, og du går raskt ned i vekt.

Insulin er kroppens fettlagringshormon nr. 1, i tillegg til at det stimulerer alle kroniske betennelser. Og fordi overproduksjon av insulin skyldes vårt moderne kosthold, så kalles de fleste kroniske sykdommer også for livsstilsykdommer.
Når insulinnivået øker omdannes mye av det du spiser - og som normalt skulle blitt benyttet til energi, i stedet til fett. Og det som omdannes til fett er raske karbohydrater (glukose). Insulin sperrer også for kroppens fettforbrenning. Mao fettlagringen øker og fettforbrenningen reduseres.

Resultatet blir overvekt!

Den økte insulinproduksjonen skyldes valg av næringsmidler kroppen ikke er tilpasset. Økt insulinproduksjonen lar seg ikke påvirke av fysisk aktivitet, kun gjennom et endret kosthold. Og uten å påvirke kroppens insulinproduksjon vil du aldri oppnå en varig vektreduksjon!

Hadde helsemyndigheter og helsevesenet forstått disse sammenhengene, så hadde det vært mulig å iverksette preventive tiltak på et tidlig stadie, noe som kunne forhindret både overvekt og de fleste livsstilsykdommer (som i de fleste tilfeller er et resultat av kroniske betennelser). Overvekt øker også risikoen for 13 forskjellige kreftformer.

I dag vet vi alt om hvilke næringsmidler som gir høyt blodsukker og en ugunstig insulinproduksjon. Men fordi ikke alle overvektige er like, så må en kostplan være tilpasset deg og dine utfordringer. Har du merket av på spørsmålene innledningsvis så vet vi hvem du er, og hvilken kostplan du trenger.

Gå videre til anbefalt kostplan